Sterke samtaler med palestinere som er fordrevet fra sitt hjemland

ANMELDELSET Tore Linné Eriksen

Hvor komplisert og umulig er det å forstå det som kalles Israel-Palestina-konflikten? Egentlig burde det ikke være så vanskelig, skriver den svenske journalisten og forfatteren Bernt Hermele, som i flere bøker har tatt utgangspunkt i sin jødiske familie. Etter hans oppfatning bunner det meste i kolonisering og okkupasjon, slik som i det sørafrikanske apartheidregimet, i det belgiske Kongo, det britiske India eller svensk kolonisering av den samiske befolkninga. Det vil si at det grunnleggende sett handler om palestineres rett til byer, landsbyer, boliger, arbeid, jord, vann, mat og levelige vilkår, en rett som hundretusener allerede blei fratatt under den etniske rensinga ved den israelske statens opprinnelse. Hermele siterer geriljakrigeren Menachem Begin, som i 1948 sto bak ei rekke terroraksjoner: «Gud, gud, du har valgt oss ut for å erobre». Seinere blei han som kjent statsminister og vinner av Nobels fredpris.

Forfatteren Bernt Hermele blei først kjent gjennom en fjernsynsdokumentar om sin mor, som i 1992 blei drept i Jerusalem av en sjølmordsbomber, etterfulgt av et møte med dennes familie, seinere har han publisert podkaster og skrevet bøker om overlevende fra holocaust og deres etterkommere. I høst kom boka «Nakba. Katastrof inför våra ögon». Gjennom korte og lange intervjuer, der vi alt møter 65 personer, får vi innblikk i historiene om familiene som blei drevet vekk fra sine hjem under de første Nakba eller under påfølgende massakrer og tvangsflyttinger. En tredel av dem lever på forskjellige steder i Sverige, mens de andre bor på Vestbredden, i Øst-Jerusalem og i flyktningeleirer i Jordan og Libanon. Alle samtalene er ledsaget av nærportretter som utgjør ei i bok i seg sjøl, de fleste mesterlig utført av en av Sveriges fremste fotografer, Cato Lein.

Palestinerne som forteller, kommer fra alle samfunnslag og er i ulike aldre. Historiene deres er enten presentert i fyldige kapitler eller i mindre format, organisert langs ei tidslinje fram til i dag. Ikke alle har mistet sin siste strime av håp om å vende tilbake. Det er en rett de har som er i tråd med utallige FN-resolusjoner, men som de nektes av en stat som definerer seg sjøl som et «jødisk nasjonalhjem» og som praktiserer apartheid. Ingen oppgave er vanskeligere enn å lytte til fortellinger om grusomme overgrep mot et helt folk, , for deretter å ta det inn over seg og formidle det videre i tekst og bilder. Men det er nettopp dette Hermele og Klein makter, og det er derfor deres bok blei en av fjorårets viktigste bøker. Noe av det som gjør sterkest inntrykk, særlig i vitnesbyrd fra de eldste, er hvordan livet før 1948 gikk sin vante gang med frukthøsting, håndverk og industri, ofte i et godt naboforhold til voksne og barn med jødisk bakgrunn. Sjøl om en del hadde opplevd å bli fratatt gård og grunn allerede under sionistisk tilflytting under den britiske mandattida, er det vennskap på tvers av etnisitet og religion som tross alt dominerer fortellingene.

«Nakba» består av mer enn samtaler og fotografier, selv om dette i seg sjøl gir oss mer innlevelse enn vi kanskje klarer å ta inn over oss. Forfatteren gir oss også en nødvendig kronologi, gode kart, og en historisk oversikt over fordrivinger og folketall, fyldig litteraturliste og register. I et kort etterord viser han til at 53 palestinere blei drept i Gaza i 2022, hvorav 17 barn. Nå veit vi at det i de siste tre månedene er drept rundt 25.000, svært mange av dem er barn. Det gjør det ikke mindre viktig med ei oppdatert oversetting til norsk.

Länk till Klassekampens hemsida här.